Resolusjon 1. Forslagsstiller: Simen Bondevik. Kutt statsstøtten til Human Rights Service! Human Rights Service har de siste tre årene fått 1,8 millioner kroner årlig i statsstøtte. Bloggen som drives på nettsiden rights.no er innvandring- og islamkritisk og har over lang tid spredd rasisme, islamofobi, hat og konspirasjonsteorier primært rettet mot muslimer. Unge Sentrum mener at Norge ikke skal sponse hatytringer. Human Rights Service forsøpler og ødelegger samfunnsdebatten med feilinformasjon og gjør livet vanskeligere for muslimer i Norge. Sponsing av slik aktivitet er et angrep på religionsfriheten og det livssynsåpne samfunnet vi ønsker. Unge Sentrum vil: ● Kutte all statsstøtte til Human Rights Service umiddelbart Resolusjon 2. Forslagsstiller: Tina Razafimandimby Våje Ta den økologiske krisen på alvor – stans tapet av natur I tillegg til å stå i en global klimakrise, opplever vi i dag at mangfoldet av arter i naturen minker i et alarmerende tempo. Om denne trenden fortsetter kan så mye som en tredjedel av alt liv på kloden gå tapt innen midten av dette århundret. Det er først og fremst menneskelig aktivitet som er grunnen til naturkrisen. Nedbygging av arealer er ifølge FNs Naturpanel den største trusselen mot det globale naturmangfoldet. I Norge ser vi i tillegg en omfattende bit-for-bit-nedbygging av natur, og det blir stadig mindre intakt villmark. For å oppfylle våre internasjonale forpliktelser for å stanse tapet av biologisk mangfold, må vi verne mer natur, og særlig skog. Norge har gode ressurser, kompetanse og økonomi som gjør at vi som land kan, og bør, være ledende i kampen mot tap av naturmangfold i internasjonal sammenheng. Store naturområder har allerede forsvunnet eller blitt degradert. Mellom 2008–2019 ble det, ifølge en rapport fra SSB, bygd ned 540 km2 i Norge. Mer enn 80 prosent av dette var natur eller jordbruksareal. Naturkrisa rammer livsgrunnlaget til millioner av arter og mennesker, og vil ha store økologiske og økonomiske konsekvenser langt inn i fremtiden. Derfor mener Unge Sentrum at det er nødvendig både å restaurere skadde naturområder, og verne urørte. God arealforvaltning er essensielt for å løse naturkrisa. Da må plan- og arealforvaltning styres av miljømyndighetene, og kommuner og sektorforvaltning må ha god miljøfaglig kompetanse. Dagens omfattende utbygginger av bl.a. motorveier truer natur og matjord, gir store klimagassutslipp i byggefasen og fører til økt veitrafikk og høyere fart. Dette gir igjen økt energibehov og høyere klimagassutslipp, mer støy og større utslipp av svevestøv og mikroplast. Motorveiene slår også beina under jernbanens trafikkgrunnlag. En tredje rullebane på Gardermoen er under planlegging for å kunne øke flytrafikken ytterligere, fra et allerede skyhøyt nivå, og gir høyere klimagassutslipp, mer støy og store arealkonflikter. Vi kan ikke velge mellom naturkrisa og klimakrisa. Naturvern og det å redusere menneskeskapte klimaendringer, går hånd i hånd. Derfor mener Unge Sentrum at man til enhver tid må vurdere tiltak som er ment som forebygging av, eller tilpasning til, klimaendringene, i sammenheng med hva slags konsekvenser disse vil ha for miljøet og det biologiske mangfoldet. Hvert år bestemmes tusenvis av forvaltningsvedtak med store og irreversible konsekvenser for miljøet. Grunnlovens §112 plikter staten til å ivareta et rent og sunt miljø, men likevel har sivilsamfunnet ingen reell mulighet til å rettslig kontrollere at miljølovgivningen faktisk overholdes. Nabolandene våre har miljøklagenemder som er gratis eller svært rimelige. Dette er et godt demokratisk grep som er en sikkerhet for natur og miljø og uvurderlig hjelp for frivillige organisasjoner. Unge Sentrum vil: ● At det å bevare Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) blir et mål i seg selv i forvaltningen. ● Gjøre Norge arealnøytralt og stanse nedbyggingen og oppsplittingen av intakte naturarealer. ● At Norge tar lederskap i forhandlingsprosessen i arbeidet med ny global naturavtale under biomangfoldkonvensjonen (CBD), og jobber for en ambisiøs og forpliktende internasjonal avtale om natur og biologisk mangfold. ● At Norge bidrar med finansiering til bevaring og restaurering av natur i lav og mellominntektsland ● Oppfylle Stortingsvedtaket om å verne minst 10% av alle skogområder i Norge, og etter hvert øke målet. Vi vil prioritere gammel og artsrik skog, nøkkelbiotoper og sjeldne naturtyper. ● At Norge skal ta vare på villreinen da det er en viktig bidragsyter i å ta vare på kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold, i tillegg til å ha en egenverdi i seg selv. ● Registrere all gjenværende naturskog, og at den vurderes for vern og skånes for flatehogst. Naturskogen som ikke vernes, skal drives gjennom selektiv hogst (plukkhogst), der hogstmodne enkelttrær hogges på en skånsom måte. Et slikt skogbruk opprettholder skogens karbonlager og produksjonsapparatet for videre karbonlagring, gir en større andel varige produkter av høy kvalitet, bedre levekår for artsmangfoldet og mer opplevelsesrike skoger. ● Drive produksjonsskogen, som utgjør den største andelen av norske skoger, på en mer bærekraftig måte enn i dag. I de delene av produksjonsskogen som ikke egner seg for selektiv hogst, skal omløpstida økes betraktelig, slik at skogens karbonlager kan opprettholdes og økes. Videre bør deler av produksjonsskogen restaureres og tilbakeføres til naturskog, jamfør Stortingets mål om å restaurere 15 prosent av forringede økosystemer innen 2025. ● Vektlegge grundige kartlegginger av naturområdenes tilstand og forekomster av truede arter og indikatorarter av høy biologisk verdi før man avgjør om man skal bygge ut et område. ● Kun planlegge vindkraft på land som mindre anlegg, i industrialiserte områder, langs etablerte infrastrukturnettverk, eller på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet. Også i slike områder må det tas hensyn til natur og friluftsliv og unngås utbygging i områder med verdifullt fugleliv. ● Ha strenge krav i lovverket som regulerer vindkraft, som tar hensyn til naturmangfold, eksisterende bosetting, friluftsliv, naturbaserte næringer og samiske rettigheter. ● Omgjøre store veiplaner og heller satse på utbedring og opprusting av eksisterende veinett samt elektriske ferjer framfor bygging av motorveier og ferjefri E39. ● Stanse videre planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen og andre flyplassutbygginger. ● Starte arbeidet med å opprette en miljøklagedomstol i Norge der formålet skal være å sikre naturen et rettslig vern og styrke folkets demokratiske rettigheter lokalt og regionalt. Resolusjon 3. Forslagsstiller: Simen Bondevik Ny grønn energipolitikk, for en ny grønn framtid Olje og gass Vi må sette punktum for fossilalderen. Norge har tjent mye på olje og gass, og har både økonomi, teknologimiljøer og arbeidskraft til å kunne lede an i overgangen til fornybar energi. Petroleumsressursene våre er begrensede, og med samme forbruk som i dag vil vi gå tomme for olje og gass i løpet av de neste 50 årene. For at boring på nye områder skal lønne seg, bør man ha virksomhet på sokkelen i mange tiår fremover. Unge Sentrum mener at det ikke er forsvarlig, fra et økonomisk standpunkt, å satse på at oljeeventyret vil fortsette som før. Det må planlegges for en styrt og gradvis avvikling av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel frem mot 2035. Etter dette skal det ikke utvinnes fossilt brennstoff på norsk sokkel. Fortsatt bruk og produksjon av fossilt brensel, herunder olje og gass, skader kloden. Praksisen med å brenne olje og gass og å bruke fossile brennstoff som energikilde, er hovedårsaken til drivhusgassutslipp, som igjen som fører til klimaendringer. Denne måten å anvende fossilt brensel på må avsluttes snarest. Samtidig brukes olje og gass også til å produsere varer som vi i dag er helt avhengige av. Man finner produkter og stoffer som opprinner fra olje i medisiner, elektronikk, ledningsisolasjon, tøy, møbler med mer. Egenskapene disse stoffene får ved å være laget av olje er vanskelige å gjenskape i plantebaserte materialer, som også ofte er svært ressurskrevende å produsere. Unge Sentrum mener at olje heller bør brukes til å produsere varer enn som brennstoff, men dette er heller ingen ideell løsning. Mange slike varer har viktige egenskaper, og er i utgangspunktet en ressurs for samfunnet. Dessverre er håndteringen av oljebaserte produkter, elendig, og skaper følgelig enorme problemer for miljøet. Oljebaserte materialer som brennes slipper i tillegg både ut klimagasser og andre, giftige gasser. Unge Sentrum mener at produksjon av oljebaserte varer ikke er en god nok grunn til å bevare oljeindustrien, selv om bruk av olje i produksjon av varer er mer klimavennlig enn ved forbrenning. Unge Sentrum mener Norge bør opprette en egen oljekommisjon etter modell fra Tyskland. Kommisjonens mandat skal være å forberede utfasingen av den norske petroleumsindustrien og sikre en god overgang til grønne næringer og arbeidsplasser. På den måten kan vi gradvis fase ut petroleumsnæringen uten at de ansatte vil bli arbeidsledige, og samtidig sikre at deres kompetanse blir brukt i det grønne skiftet. Leterefusjonsordningen har gjennom mange år gitt oljeselskaper skattefradrag for kostnader knyttet til leting etter olje og gass på norsk sokkel. Med andre ord har den norske stat bidratt til at flere selskaper har tatt en investeringsrisiko, og gjort det mulig for utvinning ved flere olje- og gassplattformer. Unge Sentrum ønsker å avskaffe denne ordningen for petroleumssektoren, og i stedet innføre en tilsvarende ordning for selskaper som vil investere i fornybare energikilder. Det vil både bidra til at flere selskaper etablerer seg og har mulighet for å investere, og samtidig forbedre teknologien og senke kostnaden for utbygging av fornybar energi. Sistnevnte vil gi positive ringvirkninger for andre land og selskaper som ønsker å investere i fornybar energi. Vindkraft på land Unge Sentrum mener tiden for store vindkraftutbygginger på land i Norge er over. Gjennom de siste årene har det vært gitt flere konsesjoner altfor nær befolkede områder, i sårbar natur og viktig friluftsområder. Grunnet rovdrift på natur og arter står vi på bristepunktet for en økologisk krise. Vi kan ikke løse klimakrisen med å ødelegge naturen. Lokal medbestemmelsesrett er en viktig forutsetning som må ligge til grunn for fremtidige vindkraftsprosjekter på land. Sentrum mener vindmøller kun skal bygges der lokalsamfunnet ønsker det og vil gi alle kommuner vetorett mot eventuelle fremtidige utbygginger. Urfolks rettigheter. Urfolk har rett til å bli hørt og delta i beslutningstaking, planlegging og gjennomføring av prosjekter som kan påvirke deres rett til selvbestemmelse, deltakelse, menneskerettigheter og/eller juridiske, hevdvunne eller tradisjonelle bruk og forvaltning av land og naturressurser, og/eller deres kultur. Fritt og informert forhåndssamtykke (Free, Prior and Informed Consent, FPIC) fra rettighetshaverne, er et FN-prinsipp som skal følges i alle tilfeller der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag. Sentrum mener at FPIC bør tolkes som at samtykke/godkjenning fra rettighetshavere er nødvendig for at en konsesjon skal kunne gis. Likevel finnes det vindkraftprosjekter til lands som er fornuftige. Vindkraft er fortsatt et godt alternativ i områder som vil ta liten skade av oppføring av vindturbiner og i liten grad påvirke livet til mennesker og dyr eller naturen, for eksempel langs motorveier. Slike prosjekter bør fortsatt satses på ettersom vi er et land med mye vind. Havvind Potensialet i vindkraftverk til havs er enormt, og for å bidra til å møte energietterspørselen og forsyne Europa og resten av verden med fornybar energi er vi avhengig av at dette potensialet utnyttes i årene fremover. Unge Sentrum ønsker en massiv satsing på vindkraft til havs slik at Norge kan få et nytt og grønt industrieventyr. Næringen må utvikles innenfor et konsesjonssystem med strenge naturhensyn, og som er forenlig med en ny marin verneplan og handlingsplan for sjøfuglene. Vannkraft Unge Sentrum ønsker å modernisere og oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det er viktig å sikre at oppgraderingen av eksisterende vannkraftverk ikke fører til naturødeleggelser i nærområdet. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk er ikke nok i seg selv til å møte det energibehovet som vi står foran, men vil i samspill med satsning på andre fornybare energikilder som solenergi, vindkraft til havs og bølgeenergi være et viktig bidrag. Andre fornybare energikilder Vi må bygge ut fornybar energi som gir mest mulig energi til lavest mulig skade på naturen, og det er derfor viktig å satse på å utforske potensialet innen energikilder som solenergi, bølgekraft og geovarme. Det vil også være viktig for effektiv energiforsyning og begrensning av totale naturinngrep at det utvikles solkraft på bygg, og man må bruke Enova-støtte og regulatoriske grep for å oppnå dette. Flytende solkraft er solcellepaneler som ved hjelp av flytemidler kan plasseres på vannoverflater, enten det er i innsjøer, fjorder, sjøen eller i et vannkraftmagasin. Her kan det ligge et stort potensiale for Norge, som Sentrum ønsker å få utredet. Kjernekraft Kjernekraft av klassisk art innebærer en uakseptabel risiko og mange av verdens atomkraftverk er gamle og utdaterte. Det finnes ingen fullgod og sikker langsiktig håndtering av radioaktivt avfall. Forekomsten av Uran som råstoff er også begrenset. Dessuten har teknologien rundt kjernekraft blitt brukt til utvikling av kjernefysiske våpen. FN har i disse dager vedtatt forbud mot slike våpen, men Norge har ikke ratifisert forbudet. Unge Sentrum vil: ● Avskaffe leterefusjonsordningen for petroleumssektoren, og etablere en tilsvarende ordning for fornybare energikilder. ● Fjerne skattefordeler og gunstige ordninger i petroleumsnæringa som friinntekten ● Ingen nye områder skal åpnes for oljevirksomhet ● Ikke gjennomføre flere konsesjonsrunder på norsk sokkel og gradvis fase ut oljenæringen frem mot 2035. Etter dette skal det ikke utvinnes olje på norsk sokkel. ● Trekke tilbake tillatelse gitt i 23., 24. og 25. konsesjonsrunde ● Opprette en norsk oljekommisjon etter tysk modell, som skal forberede utfasingen av den norske oljeindustrien. Kommisjonen skal legge fram en omstillingsplan for utfasing av petroleumsnæringen i Norge som viser hvordan vi kan bruke kompetanse fra petroleum i andre næringer, samt hvordan man kan gjenbruke eller på andre måter forvalte eksisterende oljeplattformer for fremtidens behov, og hvordan vi kan bygge opp 100 000 klimajobber ● Gi klimavern til Barentshavet Nord og flytte iskantsonen sørover i tråd med miljøfaglige råd. ● At Norge skal ta ansvar for utslipp fra norsk olje i utlandet ved å føre klimaregnskap på utslipp i utlandet som produkter fra norsk sokkel fører til. ● Innføre en klimaavgift per produserte oljeenhet. ● Avvikle ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ● Innføre et investeringsnøytralt petroleumsskattesystem og øke CO2-avgiften drastisk ● Innføre en omstillingsavgift på norsk olje- og gassproduksjon ● Forby fossil gass til oppvarming ● Ta ansvar for radioaktivt avfall og bygge et nytt norsk mellomlager for dette. ● Støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen ● Trekke oljefondet og statseide selskap ut av alle selskaper som er investert i fossil energi ● La oljefondet investere i unotert fornybar infrastruktur ● Oppgradere eksisterende vannkraftverk og strømnett. Oppgradering av vannkraftverk må forutsette at det ikke blir gjort nye naturinngrep ● Forbedre konsesjonsprosessen for vindkraft på land. Det må stilles strengere krav til kartlegging og man må i større grad ta hensyn til lokalbefolkningens interesser verdifulle naturtyper utrydningstruede arter ● Justere skattesystemet på vannkraft slik at oppgradering av eksisterende vannkraft lønner seg. At ikke nye elver legges i rør eller at man gjør andre store naturinngrep bør være en forutsetning for mer investeringsvennlige skatter ● Legge til rette for fornybar kraftutveksling med Europa ● Avvikle salg og eksport av norsk olje til parter som har som formål å bruke den som brensel. Resolusjon 5. Forslagsstiller: Simen Bondevik En aktiv antirasistisk politikk Rasisme er et samfunnsproblem i Norge. Det forekommer i mange former og er et problem som det ikke har vært gjort nok for å bekjempe de siste årene. Vi trenger en aktiv antirasistisk politikk for å få slutt på rasisme på alle nivåer i Norge. Unge Sentrum vil: ● Innføre kvitteringsordning hver gang en blir stoppet av Politiet ● Gjennomføre en statlig holdningskampanje mot rasisme ● Innføre organisasjonsforbud mot nazistiske grupperinger ● Styrke gjennomføring av rasediskrimneringsparagrafen i norsk lov ● Øke finansieringen av Politiets arbeid mot hatkriminalitet kraftig ● Få antirasisme- og antidiskrimneringsarbeid inn i lærerutdanningen ● Styrke muligheten for fri rettshjelp for folk som opplever forskjellsbehandling ● Pålegge offentlige arbeidsgivere anonymiserte søknadsprosesser frem til første intervju ● Gjennomføre en bred og grundig kartlegging av rasisme i offentlig sektor ● Pålegge og finansiere fylkesvise og kommunale handlingsplaner mot rasisme ● Styrke finansieringen av Antirasistisk Senter med 5 millioner kroner ● Opprette et nasjonalt antirasistisk fond som organisasjoner og andre som arbeider mot rasisme kan søke på ● Gjøre det lovlig å slakte kjøtt på kosher-vis Resolusjon 6. Forslagsstiller: Knut Inge Gjønnes. Vern om EØS-avtalen Det har aldri vært viktigere enn nå å sikre forutsigbarhet for norsk næringsliv, og en av de beste og enkleste måtene å gjøre det på er å ikke skape usikkerhet rundt EØS-avtalen. EU er Norges desidert viktigste handelspartner. Over 80% av varene vi selger til utlandet selges til EU, og over 60% av alle varene vi kjøper fra utlandet kjøper vi fra EU. Disse tallene viser godt hvor viktig handelen med EU er for Norges næringsliv, både for små og store bedrifter. EØS-avtalen dekker heller ikke bare handel. Kulturelle samarbeid, forskningssamarbeid, utvekslingsavtaler, passfrie grensekontroller og tilgang til europeiske helsetjenester er bare noen av fordelene avtalen gir oss. Avtalen beskytter også Norge på måter et EU-medlemskap ikke gjør. Norge skiller seg fra mange EU-land på mange måter, men en av de mest sentrale forskjellene mellom Norge og store deler av EU er mulighetene for matproduksjon. En gjennomsnittlig norsk melkegård har 29 kyr, mens en gjennomsnittlig svensk gård har over tre ganger så mange, og en dansk har nesten 150 kyr i snitt. Vi er også av de landene i Europa som bruker minst antibiotika på husdyrene våre, noe som har stor betydning i en verden hvor faren for at antibiotikaresistente bakterier utvikler seg truer folkehelsen. Det er EØS-avtalen som sikrer at vi kan legge til rette for å produsere mat som vi selv vil, i tillegg til flere andre reservasjoner, man ikke får som EU-medlem. Det er heller ikke så lett å eventuelt skulle forhandle fram en ny avtale med EU, noe Brexit har vist oss. Vi er helt avhengig av å ha et forhold til EU, og EØS er det beste alternativet vi kan håpe på. Unge Sentrum vil: ● Sikre forutsigbarhet for norsk næringsliv ved å holde fast ved EØS-avtalen 9 Resolusjon 7. Forslagsstiller: Simen Bondevik. Sikre rettighetene til mennesker på flukt Norge er forpliktet til å ivareta rettighetene til mennesker på flukt. Vi er bundet av FNs flyktningkonvensjon, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, som gir føringer for behandlingen av barn og voksne som har måtte flykte fra et utrygt hjemland. Manglende vilje og evne til konfliktløsning er hovedårsaken til at antall flyktninger stadig stiger, og nesten ingen kan vende trygt hjem. Ansvaret for våre medmennesker stopper ikke ved landets grenser. Det bør være en grunnleggende åpenhet for å ta imot mennesker på flukt. Vi ser med bekymring på utviklingen i Europa, hvor landene er mer opptatt av å beskytte sine grenser enn å beskytte mennesker. Norsk innvandringspolitikk har de siste årene endret seg i en svært bekymringsfull retning, og utfordrer menneskerettighetene. Det fremstår som viktigere å gjennom en restriktiv politikk sende signaler til mennesker i andre land om at de ikke bør komme hit, enn å sikre mennesker som har kommet til Norge en behandling i tråd med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Unge Sentrum vil endre dette. Vi ønsker en innvandringspolitikk som sikrer rettighetene til mennesker på flukt, og ikke utfordrer dem. Vi ønsker en innvandringspolitikk som bygger på FNs anbefalinger. Gjennom tilslutning til Flyktningkonvensjonen, har Norge gitt FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mandat til å overvåke om Norge følger konvensjonen. Norge bør derfor legge UNHCRs tolkninger av konvensjonen til grunn. Unge Sentrum vil: ● Sikre barn og voksnes rettigheter i utlendingssaker ved å innføre topartsprosess i Utlendingsnemnda, tilsvarende som i domstolene der to parter presenterer sin side av saken. Flere bør gis mulighet til å forklare seg muntlig og imøtegå statens argumenter. ● Styrke rettshjelpen i utlendingssaker ● Gjøre familiegjenforening for flyktninger billigere og enklere ● Gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker ● At hensynet til barnets beste tillegges den vekt det skal i utlendingssaker, i tråd med FNs barnekonvensjon ● Overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet ● Stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus ● Sikre rettighetene til statsløse i Norge ved å innføre en definisjon av statsløshet i lovverket, en statsløshetsprosedyre og eget oppholdsgrunnlag for statsløse. ● Redusere bruken av begrensede oppholdstillatelser ● Gradvis øke antall kvoteflykninger til 5 000, i tråd med FNs anmodning. ● At Norge tar aktiv del i europeisk samarbeid og ansvarsdeling for asylsøkere – og relokaliserer langt flere asylsøkere fra europeiske land som mottar en uforholdsmessig stor andel på Europas vegne. ● At Norge spiller en brobyggerrolle i FNs sikkerhetsråd, og bidrar med erfarne diplomater i tilrettelegging av fredsforhandlinger. ● Gjøre det mulig for enslige asylbarn å søke asyl fra norske ambassader nær kriseområder, så de slipper å ta ut på farefulle reiser alene. ● Bidra til å opprette trygge fluktruter for barn på flukt ved å stå i bresjen for å styrke og koordinere den europeiske asylpolitikken. ● Bidra til å opprette trygge fluktruter for spesielt marginaliserte og utsatte grupper som kvinner og jenter, LHBTQ-personer og mennesker med funksjonsnedsettelser. ● Opprette en uavhengig sentral koordineringsenhet som utelukkende jobber med menneskehandelspørsmål og har ansvar for blant annet forskning på feltet, rapportering, iverksette nasjonale forebyggende tiltak og samordne tiltak mot menneskehandel. Denne enheten bør ha en underenhet som utelukkende jobber strategisk med å forebygge menneskehandel med barn og sikre god oppfølging av barn som allerede er utsatt for menneskehandel. Resolusjon 8. Forslagsstiller: Zain Hassan. Ungdom i arbeid Arbeidsledigheten har aldri vært så stor som nå under koronapandemien! Dette bidrar til at barnefattigdommen øker flere steder i landet, spesielt i Oslo. Barnefattigdommen har alltid vært til stede i samfunnet. For å bekjempe barnefattigdommen er det viktig å sette i gang drastiske tiltak. Dersom det ikke settes i gang tiltak vil konsekvensene bli fatale, og det vil gå utover vår fremtidig generasjon av barn og unge. Dette vil spesielt ramme innvandrerfamilier som fra før sliter med å få «endene til å møtes». Konsekvensene kan videre bli at barn og ungdom rekrutteres til kriminelle miljøer både for å forsørge sin familie, men også for å føle en tilhørighet. Ringvirkningen kan bli at flere faller utenfor arbeidsstyrken, og at færre betaler skatt. Dette begrunner bare viktigheten for å forebygge ungdomskriminalitet, gjennom å sysselsette flere ungdommer i jobb. Unge Sentrum mener at Norge må gå i kamp mot barnefattigdommen. En studie gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 2012 konkluderte med at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju reduseres med om lag 25%, dersom søkeren har et utenlands lignende navn sammenliknet med identisk kvalifiserte søkere med norsk lignende navn. Studien underbygger ulike «barrierer» ungdom med flerkulturell bakgrunn, møter på når de søker jobb. Dette resulterer til at flere havner utenfor det norske samfunnet, men også at flere ungdommer velger å bytte navn for å komme inn på arbeidsplassen. Unge Sentrum ønsker å bekjempe diskriminering i samfunnet med å gå i front for et mangfoldig samfunn, som vil bidra til å redusere barnefattigdommen i Norge. Vi har ikke tid til å miste flere ungdommer til kriminelle miljøer. Dette underbygger viktigheten av arbeid for ungdom, slik at de kan oppleve en mestringsfølelse, få erfaring som kan være nyttig for fremtiden, og viktigst av alt tjene sine egne penger! Derfor ønsker Unge Sentrum å hjelpe ungdommer i arbeidsmarkedet. Unge Sentrum vil: ● Redusere barnefattigdommen betraktelig, blant annet gjennom å sysselsette flere ungdommer. ● Innføre anonyme jobbsøknader, slik at personer med flerkulturelt navn ikke diskrimineres på arbeidsplassen, og styrker mangfoldet. ● Inngå et tett samarbeid med bydeler i byene, for å fremme viktigheten av å sysselsette ungdommer. Resolusjon 9. Forslagsstiller: Alexander Stadsvik. Stipend til studenter fra utviklingsland Et av delmålene til FNs fjerde bærekraftsmål, God Utdanning, er å «Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke globalt i talet på stipend som er tilgjengelege for studentar frå utviklingsland, særleg dei minst utvikla landa, små utviklingsøystatar og afrikanske land, for å gje dei tilgang på høgare utdanning...». Norges rapport til FNs bærekraftmålspanel fra 2016 inneholder ingenting om hvordan delmål 4.b er blitt jobbet med eller resultater. Det finnes videre ingen statistikk på hvordan Norge har bidratt til å øke det globale antallet stipender som blir gitt til studenter fra utviklingsland. Norge har dermed ikke bidratt tilstrekkelig i å nå delmål 4.b. Utdanning er grunnleggende for et velfungerende samfunn og en av nøklene til å for eksempel utrydde fattigdom og å forhindre barnearbeid. Global utdanning er ifølge Norge en hovedprioritering i norsk bistand. Skal det kunne kalles en hovedprioritering må også høyere utdanning globalt bli et fokusområde. Et norsk stipend gitt til personer fra utviklingsland, enten til å gjennomføre en utdanning i hjemlandet eller i Norge er et bærekraftig tiltak i kampen for å sikre god utdanning til alle. Kunnskap har ingen datomerking og kan videreføres til senere generasjoner, og nyttiggjøres av samfunnet i lang tid. Her må Norge, som en pådriver for global utdanning, gå foran som et godt eksempel til andre land. Mange personer går i dag glipp av en fullstendig utdanning eller mulighet for høyere utdanning på grunn av fattigdom eller et usosialt utdanningstilbud. I mange utviklingsland er verken grunnleggende eller høyere utdanning en selvfølge, eller finansiert av staten. Dermed forsvinner mange av fremtidens leger, lærere og personer som skal være med å løse klimakrisen til blant annet fattigdom eller barneekteskap. Utviklingsland går glipp av verdifull kompetanse. Alle mennesker er likeverdige og verdt en mulighet til utdanning, uansett økonomi eller livssituasjon. Her kan Norge bidra! Unge Sentrum vil: ● Bidra til at Norge oppfyller delmål 4.b gjennom å fremme internasjonal utdanningspolitikk. ● Etablere en ordning hvor utenlandske studenter fra utviklingsland, utviklingsøystater og afrikanske land, kan søke om stipend til å ta en høyere utdanning i hjemlandet eller i Norge. Forslag 10. Forslagsstiller: Tina Razafimandimby Våje Vi trenger en samtykkelov Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven stemmer ikke overens med menneskerettighet ene. Den stiller urimelig strenge krav til "bevis" for grov voldtekt, og vi mangler fremdeles en samtykkebasert voldtektsbeskrivelse i straffeloven som entydig fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. I 2012 fikk Norge krass kritikk av både FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overensstemmelse med internasjonal rett. Seksuelle overgrep og voldtekt er alvorlige krenkelser, ofte med store, langvarige og smertefulle psykiske konsekvenser for de som har gått gjennom det. I dag dømmes voldtekt etter det som står i voldtektsparagrafen i straffeloven. For at voldtekt i dag skal i det hele tatt anerkjennes som voldtekt i lovens øyne og da lede til konsekvenser og straff må det legges frem tydelige bevis om fysisk vold, eller trusler om vold, og i tillegg bevise at den som har blitt utsatt ikke hadde muligheten til å motsette seg handlingen og komme seg vekk fra situasjonen. Disse kriteriene gjør det både vanskelig å bevise og har alt for stor tolkningsramme, som i praksis ender opp med å bli tolket svært snevert. Dette bidrar både til at det blir lavere straff, og at det blir nesten umulig å legge frem bevis i tråd med det som trengs for å bli dømt. En svensk studie 1 viser at ca. 70% går inn i såkalt ”frysemodus” - det vil si at man i en slik traumatisk situasjon er ute av stand til 16 å reagere og derfor motsette seg handlingen. En samtykkelov vil gi personer som er utsatt for voldtekt bedre rettssikkerhet og samtidig være en sterk normgivende støtte i det forebyggende arbeidet mot voldtekt. Unge Sentrum vil: ● Innføre en ny samtykkelov, hvor voldtekt forstås i loven som seksuell omgang uten samtykke. ● At både uaktsom voldtekt og uaktsomt seksuelt overgrep blir tydelig straffbart gjennom ny lovgivning. Forslag 11. Forslagsstiller: Tina Razafimandimby Våje Smultringer kan sikre en mer rettferdig verden! Verdenssamfunnet, og særlig rike land, internasjonale selskaper og mektige mennesker overforbruker naturressurser og skaper alvorlige klimaendringer. Samtidig lever over 820 millioner mennesker i sult, og enda flere i fattigdom. Vi ser tallene øke som følge av den pågående koronapandemien, noe som viser en tydelig sårbarhet i dagens rådende økonomiske system i møte med globale kriser. Vi er nødt til å omstrukturere økonomien for å sikre et levelig miljø i dag og for framtida, samtidig som vi sikrer alle mennesker gode liv. Koronapandemien har vist at vi kan, og må, gjøre drastiske endringer i måten vi som samfunn organiserer oss på. Da må vi bruke denne muligheten til å også tenke langsiktig og skape gode samfunn for mennesker og miljø. Vi kan ikke gå tilbake til normalen, når normalen er å leve over evne. Amsterdam, Portland og flere andre byer arbeider nå med å implementere smultringøkonomi som en ny økonomisk modell for å nettopp føre en helhetlig samfunnsutvikling. Over 55% av verdens befolkning bor nå i byer, og tallet vil trolig øke til 70% innen 2050. Byene forbruker mesteparten av jordas ressurser og står for brorparten av klimagassutslippene. Samtidig er det enorme sosioøkonomiske forskjeller og utfordringer i byene. Dette gjelder også i Norge. Oslo er Norges største by, var i 2019 Europas miljøhovedstad, og har et stort fokus på bærekraftsmålene. En rekke andre norske byer har blitt såkalte ‘bærekraftskommuner’ og implementerer FNs bærekraftsmål i sine planer. I dette arbeidet kan smultringmodellen fungere som et viktig verktøy for å sikre en helhet. Hva er smultringøkonomi? Smultringøkonomi, eller Doughnut economics, baseres på Kate Raworth sin bok ved samme navn og er et teoretisk rammeverk for omstrukturering av en økonomi som fører til sosiale og økologiske kriser. Fellesnevneren er et økonomisk system som ikke makter å løse disse problemene, men heller skaper dem. Rammeverket viser hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for alle mennesker, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Den får sitt navn fra å se på de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunkter (utviklet av Röckstrom), samt å se på sosial bærekraft i den indre delen av sirkelen. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Vi må holde oss inne i smultringen, for å unngå å legge press på ytterpunktene. Slik kan vi sikre et mer rettferdig samfunn, som er rustet for fremtiden. Unge Sentrum vil: ● Sikre økt forskning på hvordan smultringmodellen kan anvendes, og brukes til å avdekkes avvik fra smultringen og på hvordan norske byer kan arbeide strategisk for å holde seg innenfor smultringens ytre- og indre grenser. ● Samarbeide mellom ulike aktører (offentlige etater, bydeler, bedrifter, sivilsamfunn og akademia) for å kunne kartlegge utfordringer og implementere modellen. ● At store norske byer konkretiserer og etter hvert iverksetter smultringøkonomi som rammeverk for å skape mer sosialt, økologisk og økonomisk bærekraftige samfunn. Dersom rammeverket gir gode resultater, vil vi utvide bruken av smultringmodellen til å omfatte alle bysamfunn i Norge." Forslag 12. Forslagsstiller: Tina Razafimandimby Våje. Styrk arbeidet for inkludering av LHBTQ+ personer, og for LHBTQ+ personers mentale helse Fortsatt opplever mange skeive at negativ sosial kontroll innskrenker friheten og livene deres. Man blir behandlet som «avvik» fra normen, og blir ofte holdt utenfor viktige debatter. Unge Sentrum ønsker at alle grupper skal kunne ta del i samfunnet uten å bli undertrykt. LHBTQ+ personer har lenge blitt diskriminert. Derfor trenger vi målrettede tiltak for å bedre livskvaliteten til skeive, og gi rom for stemmene til skeive personer i offentligheten. Konverteringsterapi er et eksempel på diskriminerende praksis, spesielt rettet mot LHBTQ-personer. Praksisen bygger på en feilaktig tanke om at LHBTQ-personer kan «helbredes» eller kan velge bort sin seksualitet, legning eller identitet gjennom behandling. Det finnes ingen bevis på at konverteringsterapi fungerer, snarere tvert imot. Metodene fører ofte til alvorlige psykiske plager og traumer for personene som blir utsatt for dem. Unge Sentrum ønsker å forby praksisen så snart som mulig. Vi ser at konverteringsterapi er en del av et større problem der LHBTQ-personers identiteter ikke blir anerkjent, samt at negativ sosial kontroll innskrenker skeives frihet til å leve som de er. Mange opplever fortsatt å bli hetset, mobbet og diskriminert på grunn av sin legning eller sin kjønnsidentitet. LHBTQ+ personer trenger vern mot hatkriminalitet. I den norske skolen er toleransepedagogikk, hvor en fokuserer på normbryterne heller enn normene som blir brutt, en hyppig brukt måte å jobbe med inkludering på. Da blir normbryterne en adskilt gruppe som skal tolereres av den heteronormative majoriteten, heller enn en naturlig og selvsagt del av samfunnets mangfold. Unge Sentrum ønsker å motvirke slike mønstre ved blant annet å heve kunnskapsnivået om normkritikk, særlig i skoler. Utstøtende holdninger og praksiser mot skeive er skadelige. De fleste lesbiske, homofile og bifile opplever å ha god helse, men andelen med dårligere psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Skeive har gjennomgående lavere livskvalitet enn befolkningssnittet. Transpersoner som ikke kan leve i tråd med selvopplevd kjønnsidentitet, har dårlig psykisk helse, og det er unødvendig vanskelig for mennesker med kjønnsinkongruens å få viktig og riktig kjønnsbekreftende behandling. Folk med ikke-binære kjønnsidentiteter får i dag langt fra tilstrekkelig behandling fra offentlig sektor. I møte med helsevesenet blir transpersoner ofte misforstått og feildiagnostisert. Unge Sentrum mener at kunnskapsmangel om skeive identiteter, og særlig om personer med kjønnsinkongruens, fører til at psykisk helsevesen svikter transpersoner i Norge i dag. Slik kan det ikke fortsette. Det er nødvendig å inkludere LHBTQ-personer i diskusjoner om saker som angår dem, da de best kjenner til sine egne liv. Dessuten vil Unge Sentrum anerkjenne at mange skeive også har andre minoritetsbakgrunner. Vi må ha et særlig fokus på å inkludere disse gruppene i utarbeiding av tiltak for å bedre LHBTQ-personers livskvalitet. Dette for å sikre så gode og treffsikre tiltak som mulig. I samfunnsdebatten er det svært uheldig ikke å inkludere LHBTQ-personer i diskusjoner om LHBTQ-tematikk. Avslutningsvis, mener Unge Sentrum at Norge må ha målrettede tiltak for å bedre LHBTQ-personers situasjon i utlandet, også. Norge er en av de største giverne til humanitær bistand, og blant områdene Norge satser på er beskyttelse mot seksuell og kjønnsbasert vold. Vi vet at LHBTQ-personer på flukt er særlig sårbare. Vi vet også at kjønnsbarrierer hindrer LHBTQ-personer tilgang til nødhjelp. Norge har mulighet til å gå foran og lede på dette feltet. Unge Sentrum mener at norske myndigheter bør stille tydelige krav til mottakere av humanitære midler fra Norge om å vise hvordan de sørger for at hjelpen som gis når ut til alle, også LHBTQ-personer. Unge Sentrum vil: ● Forby konverteringsterapi ● Belyse mangfoldet av seksuelle legninger, kjønnsidentiteter og familiesammensetninger i undervisning i skoler. Særlig aseksuelle og aromantiske legninger må bli en del av seksualundervisningen. ● Styrke seksualundervisning om hvordan kommunisere og gi samtykke i relasjoner. ● Heve kunnskapsnivået rundt normkritikk i lærerutdanningen og i skoler. ● At transpersoner og intersexpersoner skal ha eksplisitt beskyttelse mot hatkriminalitet og hatytringer i lovverket. ● Inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet, i tillegg til å endre grunnlaget homofil orientering til seksuell orientering. ● At alle partier, myndigheter og offentlige instanser rådfører seg med, og etterspør kompetanse og innspill fra brukerorganisasjoner for LHBTQ- personer når man behandler saker som angår dem. Man bør, så langt det er mulig, også inkludere skeive personer med andre minoritetsbakgrunner i dette arbeidet. ● At alle gis et godt og tilpasset helsetilbud, uavhengig av den enkeltes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. ● Oppdatere det nasjonale diagnosesystemet i henhold til versjon syv av WPATH 4 s behandlingsstandard 5 . ● Ta kjønnsidentitetstematikk inn i utdanningene for helsearbeidere i det psykiske helsefeltet 6 i tråd med anbefalingene i WPATHs diagnosemanual versjon syv. Innføre et tredje juridisk kjønn. ● Stille krav til mottakere av humanitære midler fra Norge om å ha en strategi for at hjelpen som gis, også når ut til LHBTQ-personer. Forslag 13. Forslagsstiller: Tina Razafimandimby Våje. Ja til et mer ansvarlig næringsliv! Hver dag skjer grove menneskerettighetsbrudd i produksjonen av varer og tjenester som vi bruker. I Norge ser vi sjelden konsekvensene av dette, men elendige arbeidsforhold og miljøødeleggelser påvirker mange mennesker direkte, særlig i lav og mellominntektsland. I dag er det omtrent valgfritt for norske bedrifter å følge menneskerettighetene i utlandet, og virksomhetene har ingen plikt til å informere om forholdene rundt produksjonen av varene og tjenestene sine. Enkelte, uansvarlige selskap tjener også gode penger på å bryte dem. Globalt tjener næringslivet 500 milliarder kroner i året på tvangsarbeid. Unge Sentrum mener derfor at vi trenger en rettferdig lov som straffer menneskerettighetsbrudd, og belønner bedrifter som tar ansvar. Det skal ikke være lønnsomt å bryte menneskerettighetene. FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv legger til grunn at alle selskaper har ansvar for å respektere menneskerettighetene. Men prinsippene er kun veiledende, og det finnes ikke noe regelverk i dag som sanksjonerer selskaper som ikke tar ansvar. Flere land vi liker å sammenligne oss med har innført eller vurderer å innføre slike lover, inkludert Frankrike, Finland og Sveits. Og i Norge er en til behandling! Unge Sentrum mener at Etikkinformasjonsutvalgets forslag 1 vil være et godt steg på veien til et ansvarlig og rettferdig næringsliv. Menneskerettighetsloven vil gi forbrukerne større mulighet til å ta informerte valg, og til å stille krav til selskaper. Lovforslaget krever at alle bedr