ETABLERING AV NÆRMILJØPARK VED HAUGE – NATURKARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE Av Bjørn Frostad Figur 1. Skisse over ønskede tiltak Skisse: Anne Sofie Klavestad BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Hauge Lokalsamfunnsutvalg (Hauge LSU) ønsker å tilrettelegge et mindre areal ved Haugegropa på Rolvsøy, Fredrikstad til frilufts- og naturmangfoldsformål. De ønskede tiltakene innebærer etablering av lekeplass, treningsapparater, volleyballbane, bålplass med grillhytte, blomstereng og dam. I den forbindelse har undertegnede fått i oppdrag av Hauge LSU v/Ulf Helliksen å gjøre en enkel naturkartlegging samt konsekvensanalyse for naturmangfoldet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Planområdet ligger langs Glommas vestre bredd, nord i Fredrikstad kommune, mellom Glomma og Glommastien, og har et areal på ca. 3000m2, med en tilnærmet rektangulær utforming på ca. 35x85 meter. Lokaliteten har tidligere vært brukt til industriformål. Industrivirksomheten ble avviklet en gang mellom 1988 og 1997 (jfr. norgeibilder.no), og det meste av arealet har siden den gang blitt liggende uforstyrret. Med sin beliggenhet i bunnen av en slak østvendt skråning bestående av marin leire, inntil Glomma, bærer lokaliteten tydelig preg av relativt høy fuktighet i grunnen gjennom store deler av året. Vegetasjonsbildet er i tidlig suksesjonsstadium og domineres av diverse vierarter (Salix sp.), samt andre typiske nitrofile pionerarter som mjødurt, stornesle og bringebær. Av større trær finnes gråor, hengebjørk og selje i selve planområdet. Den mer etablerte skogen i grenseområdet i nordøst domineres av gråor, med innslag av ask, spisslønn og hengebjørk. Figur 2. Planområdets beliggenhet (gult). Foto: norgeibilder.no Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 2 av 7 Figur 3. Planområdet, med omtrentlig plassering og utforming av ønsket dam. Foto: norgeibilder.no UNDERSØKELSER AV NATURMANGFOLDET Under vegetasjonsundersøkelse foretatt av undertegnede 24.08.2022, ble det funnet 69 karplantearter (se artsliste i vedlegg 1). Bortsett fra noe oppslag av ask (Fraxinus excelsior) og alm (Ulmus glabra) ble ingen rødlistearter eller noen regionale eller lokale sjeldenheter funnet. Heller ikke på artsobservasjoner.no eller artskart.artsdatabanken.no var der registrert rødlistede eller sjeldne arter innenfor planområdet. I og med at undersøkelsen ble gjort på sensommeren, er nødvendigvis flere vår-arter visnet bort og dermed ikke med i denne registreringen. Områdets karakter og naturgrunnlag tilsier dog at det er lite sannsynlig å finne sjeldne og/eller rødlistede karplantearter her under andre deler av året. Videre fremstår arealet lite attraktivt som hekkelokalitet for fugler, særlig siden de tilgrensende skogområdene har mye mer velutviklede kvaliteter for de aller fleste stedegne fuglearter. Det foreligger ingen dokumentasjon på undersøkelser av insektfauna og soppflora i planområdet. Skogen og beitemarken i nærområdet har et høyt mangfold av hekkende fuglearter, og et ellers rikt plante- og dyreliv. KONSEKVENSER FOR NATURMANGFOLDET Alle de registrerte artene er ganske vanlig forekommende i Fredrikstadnaturen og må antas å ha gode, livskraftige bestander i nærområdet, og vil dermed ikke bli lokalt truet som følge av eventuelle tiltak i planområdet. Den eneste arten som kan kategoriseres som uvanlig er stormjølke (Epilobium hirsutum), men denne er i spredning regionalt og har dessuten en god forekomst like på andre siden av Glommastien, utenfor planområdet. Etablering av skissert dam vil dermed ikke medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet, men tvert imot bidra til å berike områdets flora og fauna. Fra før er det etablert to mindre dammer i Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 3 av 7 nærområdet, Haugedammen, beliggende i åpen beitemark 70 meter NV for planområdet, og Ombergdammen, beliggende i oreskog, ca. 290 meter N/NØ for planområdet. Haugedammen ble restaurert i mars 2020 og Ombergdammen i mars 2021. Begge dammene er tatt i bruk av amfibier. Storsalmander (Titurus cristatus) er påvist i Haugedammen, og småsalamander (Lissotriton vulgaris), samt vanlig frosk (Rana temporaria) er funnet i begge dammer. Etablering av en tredje dam vil ikke bare kunne føre til økte bestander av amfibier og andre vannlevende dyr, men vil kanskje også være nødvendig for å opprettholde livskraftige bestander av disse artene. Dammene er relativt små, og dermed utsatt for inntørking og gjengroing. Svein Åstrøm, som var konsulent i forbindelse med nevnte restaureringsprosjekt, anbefaler etablering av et nettverk med minst 5 dammer i området, for å sikre livskraftige amfibiebestander med god genetisk utveksling. Fuglebestandene i området vil også være svært begunstiget av flere dammer, både som drikkevannskilde, og matkilde, i form av insekter. Utforming av dammen, herunder dybdeforhold, bør være i tråd med de råd som gis av ekspertise på området. Det kan være gunstig å plante ut diverse vannplanter for å fremskynde suksesjonen. Det er dog meget viktig at man kun tilfører naturlig hjemmehørende arter, helst med lokalt opphav. Ved etablering av blomstereng i området (se figur 1), er det også svært viktig å kun bruke naturlig hjemmehørende arter, aller helst fra lokale frøbanker. Tiltakshaver ønsker å bevare samtlige eksisterende trær med en viss stammediameter og høyde. Disse trærne vil gi varierende sol/skyggeforhold i dammen gjennom dagens løp, og dermed bidra til variert vegetasjonsutvikling og større mangfold av mikrohabitater i og rundt dammen. Figur 4. Planområdet sett fra sydvest. Foto: Bjørn Frostad Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 4 av 7 Figur 5. Utsnitt fra omtrent midt i planområdet, med ryggen mot Glomma. Foto: Bjørn Frostad PUBLIKUMSRETTEDE OPPFØLGINGSTILTAK VED ETABLERING AV DAM I motsetning til områdets to øvrige dammer, vil denne dammen bli svært synlig og umiddelbart tilgjengelig for besøkende og forbipasserende. Dersom man realiserer planen om etablering av lekeplass og treningsapparater like sydvest for dammen, må man regne med at flere besøkende vil bli nysgjerrige, og ønske å observere og utforske livet i dammen. Både med tanke på at generell naturkunnskap hos befolkningen har avtatt betraktelig i løpet av bare noen få generasjoner, og fra et folkehelseperspektiv, er det svært ønskelig at flere får oppleve rik og variert natur, der man kan utforske og undre seg over andre arter, deres tilpasninger og samspillet dem imellom. Samtidig er det meget viktig at verdifull og sårbar natur ikke utsettes for tilfeldige negative inngrep eller hærverk som følge av uvitenhet eller kjedsomhet. Derfor er det helt nødvendig med tydelig skilting der man opplyser om dammens verdier, samt veileder besøkende til å opptre hensynsfullt og ansvarsbevisst. Også vinterstid, når dammen er tilfrosset, er det viktig å utvise aktsomhet. Lokalt er det et ønske om at dammen kan brukes som skøyteis. I den forbindelse er det viktig å unngå oppmaling av hockeybane, da malingen vil forurense vannet og dermed kunne forgifte ømfintlig dyre og planteliv, deriblant amfibier. Videre er det viktig at vinterstander av f.eks. dunkjevle og takrør får stå i fred, da frøene hos disse plantene utgjør en viktig matkilde for diverse fuglearter. Bevisstgjøring rundt bevaring av naturmangfold og hensynsfull fremferd i naturen gjøres ofte best gjennom direkte kontakt mellom publikum og en naturpedagog. Haugegropa, med alle sine kvaliteter, er et område som absolutt fortjener positiv oppmerksomhet og økt tilstedeværelse i folks bevissthet. Derfor oppmuntres her Hauge Lokalsamfunnsutvalg til å invitere lokale naturpedagoger og eksperter til arrangementer der lokalbefolkningen kan få økt innsikt i og større opplevelsesglede av sin egen nærnatur. Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 5 av 7 Figur 6. Utsnitt fra omtrent midt i planområdet, mot nordøst. Foto: Bjørn Frostad Figur 7. Utsnitt fra omtrent midt i planområdet, mot sydvest. Foto: Bjørn Frostad Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 6 av 7 VEDLEGG 1 Liste over registrerte karplantearter i planområdet. Åkersnelle Hagelupin Groblad Istervier Fuglevikke Korsved Grønnpil Sneglebelg Kanadagullris Svartvier Rødkløver Ryllik Gråselje Skogkløver Nyseryllik Selje Hvitkløver Ugrasbalderbrå Ørevier Tiriltunge Reinfann Osp Stankstorkenebb Burot Hengebjørk Spisslønn Hestehov Svartor Kattehale Åkertistel Gråor Geitrams Skjermsveve Alm Stormjølke Ugrasløvetann Stornesle Sibirkornell Lundrapp Høymol Alaskakornell Hundegras Arve Hundekjeks Kveke Stakekarse Sløke Sølvbunke Mjødurt Fredløs Bergrørkvein Bringebær Ask Engtimotei Steinnype Stormaure Takrør Kratthumleblom Strandvindel Tettstarr Gåsemure Åkervindel Lodnestarr Rogn Kvassdå Slåttestarr Begerhagtorn Døvnesle Kvass-starr REFERANSER Artsobservasjoner.no. Klima- og miljødepartementets innrapporteringsportal for registrering av arter. Artsdatabanken 2022. Artsdatabanken og GBIF-Norges metadatabase for formidling av stedfestet artsinformasjon. Åstrøm, Svein 2021. Rapporter vedrørende restaurering av to dammer i Haugeområdet i Rolvsøy. (upublisert notat) Frostad, B. 2022: Etablering av nærmiljøpark ved Hauge – Naturkartlegging og konsekvensanalyse Side 7 av 7
Enter the password to open this PDF file:
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-