DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE Heidi Hogset, Dag Magne Berge, Karl Yngvar Dale (red.) Open access Fjordantologien 2018 DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE FJORDANTOLOGIEN 2018 HEIDI HOGSET, DAG MAGNE BERGE OG KARL YNGVAR DALE (RED.) Det regionale i det internasjonale Fjordantologien 2018 Universitetsforlaget Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Heidi Hogset, Dag Magne Berge og Karl Yngvar Dale 2018. Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2018. Boka ble første gang utgitt i 2018 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legal- code.no. ISBN trykt utgave: 978-82-15-03121-7 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-03122-4 DOI: 10.18261/9788215031224-2018 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Omslagsillustrasjon: Lars Brubæk Sats: Laboremus Sandefjord AS This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC-BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ Innhold KAPITTEL 1 I SPENNINGSFELTET MELLOM DET REGIONALE OG DET INTERNASJONALE 15 Heidi Hogset, Dag Magne Berge og Karl Yngvar Dale Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Mellom det nære og det fjerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Oversyn over artiklane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Regionale aktørar på internasjonale arenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Nettbaserte løysingar for kontakt, kommunikasjon og samhandling . . . 21 Internasjonal kollektiv læring i dei offentlege helse- og omsorgstenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Innvandring og integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Internasjonalisering av oppvekst og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Regionale produkt i ein internasjonal marknad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Globalt næringsliv med regional forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Den raude tråden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 KAPITTEL 2 DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 – en internasjonaliseringsstrategi for høyskolene på Vestlandet Kai A. Olsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Det er her det foregår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Lokal industri er internasjonal industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Fra problem via løsning til publikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Oshaug Metall AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 ShipLog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Moxy og ShipNor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Programvare for mindre bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Alt kan publiseres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 En strategi for forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 INNHOLD | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 6 KAPITTEL 3 SOGNDAL FOTBALL 1988–2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 – frå regional til internasjonal aktør Joar Fossøy, Vegard Fusche Moe & Frode Fretland Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Teori og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Globalisering og glokalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Resultat og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Utvikling av internasjonale spelarar i 1.divisjon/Tippeligaen . . . . . . 55 Sogndal frå regional til internasjonal aktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Avsluttande refleksjon – Sogndal meir global enn lokal? . . . . . . . . . . . 61 KAPITTEL 4 TREKK FRA UTVIKLINGEN AV BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING SOM FAGOMRÅDE I NORGE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 – om den norske innsatsens betydning for internasjonal standardisering Max Ingar Mørk Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Noen trekk fra bygg- og eiendomsforvaltningsfagets utvikling i Norge 67 Starten på 1970-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Videre utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Tre «standardhistorier» med Norge i internasjonale roller . . . . . . . . . . 70 Standarder for årskostnader og livsløpskostnader (LCC) . . . . . . . . . . 70 Standarder for tilstandsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Standarder for fasilitetsstyring – FM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Bærekraftig oppgradering av eksisterende bygninger . . . . . . . . . . . . 78 Hvorfor var Norge så tidlig ute med å utvikle fagområdet, og hvorfor fikk innsatsen så stor internasjonal betydning? . . . . . . . . . 78 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 KAPITTEL 5 CONCEPT AND PROTOTYPE DESIGN OF MASSIVE OPEN ONLINE NETWORK FOR INNOVATION AND KNOWLEDGE SHARING . . . . . . . . . . . 82 Judith Molka-Danielsen and Per Kristian Rekdal Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Literature Review . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Design Methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Problem Awareness and Suggested Design Elements for a MOON . . . 89 IMMATERIELL KAPITAL | INNHOLD 7 Suggested Design of the Prototype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Cycle 1- Implementation and Initial Feedback . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Cycle 2- Implementation, Evaluation and Report of CC-MOON . . . . 93 Reflections and Knowledge Gained . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Concluding Remarks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 KAPITTEL 6 PÅ JAKT ETTER SUKSESSFORMELEN FOR SAMARBEIDSNETTVERKET IT-FORUM SOGN OG FJORDANE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Hilde G. Corneliussen og Øyvind Heimset Larsen Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Teoretiske rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Trippel heliks-nettverksteori og nettverksfunksjonalitet . . . . . . . . . . . 103 Noder i nettverkssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Organisering utan organisasjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Intervju med enkeltpersonar involvert i IT-forum . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Diskursteori og grounded theory som analytisk og metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Sekundærkjelder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Tre forteljingar om IT-forum: organisasjon, samarbeidsnettverk og møteplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Organisasjon og den daglege drivkrafta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Samarbeidsnettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Møteplass for IT-folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Haltande trippel heliks- og blomstrande «small world»-nettverk . . . . 113 Regionalt forankra med nasjonalt og internasjonalt engasjement . . . . 114 Konklusjon: eit nettverk etter Sogn og Fjordane-modellen sin logikk . 115 KAPITTEL 7 NASJONALE OG INTERNASJONALE VERKTØY FOR Å KARTLEGGE ERNÆRINGSSTATUS HOS HEIMEBUANDE ELDRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Bente Gunn Melheim og Anne Marie Sandvoll Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Søk etter litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kartleggingsverktøy for ernæringsstatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 MNA OG MNA-SF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 NUFFE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Ernæringsjournal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 INNHOLD | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 8 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Mange og ulike kartleggingsverktøy gir rom for å velje . . . . . . . . . . 126 Psykisk helse, vekt- og høgdemål kan komplisere vurderingsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Når matinntaket endrar seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Internasjonal innverknad på nasjonal kartleggingspraksis . . . . . . . . . 130 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 KAPITTEL 8 DIGITALE KOMMUNER I MØTE MED INNVANDRERE . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 – et forsøk på en bedre digital dialog Grete Netteland Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Teoretisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kunnskapsstatus – digitalt endringsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Kort om prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Faktorer som fremmet en bedre digital dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Faktorer som hemmet en bedre digital dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Drøfting og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 KAPITTEL 9 ENDRINGER I KLAGEREGLER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 – stor økning i klager etter samhandlingsreformen? Linda Bøyum-Folkeseth og Ralf Kirchhoff Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Rettssikkerhetsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Rettighetsfesting og pasientklager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Bakgrunn for endringer i klageordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Én klageinstans – forenkling for pasienten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Én klageinstans – forenkling for dem som yter tjenestene? . . . . . . . . 161 Antall klagesaker etter reformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 IMMATERIELL KAPITAL | INNHOLD 9 KAPITTEL 10 ORGANISATORISK OG PROFESJONELL «ACCOUNTABILITY» I ET REGIONALT HELSEFORETAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Kjersti Halvorsen og Ann Christin Rivenes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 En begrepshistorisk undersøkelse av et internasjonalt trendkonsept . . . 169 Fra fire til to former for «accountability» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Statistikk, skjønn og selvmordsrisiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Uønskede hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Klinikere og lederes møte med det utforutsette pasientselvmordet . . . 179 Den vanskelige profesjonelle «accountability» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 KAPITTEL 11 GAMING AND IDENTITY CONSTRUCTION AMONG IMMIGRANT YOUTH IN NORWAY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Convergent glocal contexts Carol Azungi Dralega & Hilde G. Corneliussen Acknowledgments . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Immigrant youth and gaming as a transnational practice . . . . . . . . . . . . 188 Conceptual framework: Intersectional perspectives to gaming . . . . . . . 189 Youth, gaming, identity and diaspora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Gender and gaming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Analytical framework . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Methodological framework . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 The interviews . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Observation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Analysis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Findings and discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Background and basic gaming patterns among informants . . . . . . . . . 194 Fantasy, escapism, ancestral connections and social networking . . . . 197 Navigating identity through a «multiple frame of reference» . . . . . . . 198 The gender paradox – highlighting the changes and continuities in gaming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Gaming, religion and the dominant rhetoric . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Conclusion: from glocal to local gaming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 INNHOLD | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 10 KAPITTEL 12 BEING INTERNATIONAL AND NOT BEING INTERNATIONAL AT THE SAME TIME . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 The challenges of peer relations under mobility Tuba Ardic, Irina Pavlova og Jan Skrobanek Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Some reflections on the role of peer relations under mobility . . . . . . . 208 Method . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Cases and context of pupil mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Compatriot peer effect – pre-mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Compatriot peer relations – during mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Being in the same boat, being together . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Hindrance of intercultural contact and new cultural experience . . . . 215 Reflections post-mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 KAPITTEL 13 FRA SYRIA TIL DET NORSKE HUS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 – en studie av integrert språk- og kulturopplæring for syriske flyktninger Birgitte Fondevik & Lars Julius Halvorsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 NordicID – fra sandaler til beksømsko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Integrert innhold- og andrespråkslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Metode og datamaterialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Erfaringer med integrert språk- og kulturopplæring . . . . . . . . . . . . . . 233 Kulturforskjeller og motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Lærte deltakerne norsk på 33 dager? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Hva har situasjonen som flyktning hatt å si? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Erfaringene med et intensivt opplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Diskusjon – hva kan man lære fra dette forsøket? . . . . . . . . . . . . . . . . 239 KAPITTEL 14 HOPE FOR THE FUTURE? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Students’ attitudes towards entrepreneurship, innovation, and international mobility Kjersti Kjos Longva Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Theoretical background and hypotheses . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Career choice preferences . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 IMMATERIELL KAPITAL | INNHOLD 11 Gender differences in intention levels . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Previous international experience . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Previous entrepreneurial experience through entrepreneurship education . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Self-efficacy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Social norms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Career attributes importance . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Attitudes to entrepreneurship, intrapreneurship, and international mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Antecedents to entrepreneurial, intrapreneurial, and international mobility intentions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 KAPITTEL 15 COMPARING CAREER PREFERENCES OF REGIONALLY ORIENTED AND INTERNATIONALLY ORIENTED STUDENTS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 – A mixed methods study Kjersti Kjos Longva and Øivind Strand Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 The context – recruitment challenges in M&R county . . . . . . . . . . . . . 270 The role of regional higher education in building human capital . . . . . 271 Students’ regional and international mobility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Methodological approach . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Study 1: Focus groups . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Study 2: Survey: conjoint analysis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Study 1: Qualitative results from focus group interviews . . . . . . . . . . 277 Attitudes to work environment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Attitudes to career opportunity . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Attitudes to location and going abroad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Study 2: Quantitative results from questionnaire . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 INNHOLD | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 12 KAPITTEL 16 CONSUMER PREFERENCES FOR COD FILLET DETERMINED BY CONJOINT ANALYSIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 An exploratory study with Norwegian consumers Bjørn Tore Nystrand and Mark Pasquine Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Material and methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 Focus groups . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 Questionnaire study . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 Statistical analysis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Results and discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Focus group interviews . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Questionnaire study . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Conclusions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 KAPITTEL 17 DOES COUNTRY-OF-ORIGIN IMAGE AND ETHNOCENTRISM POSITIVELY INFLUENCE THE HOME MARKET BRAND EQUITY FOR THE BRAND DYBVIK? 310 Kristine Dybvik Nervik, Erik Nesset, Øyvind Helgesen and Kristin Gaaseide Aure Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Brand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Brand equity . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Aaker’s brand equity model . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 Country-of-origin image . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314 Consumer ethnocentrism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 The relationship between country of origin image and consumer ethnocentrism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Context . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Data, methodology and descriptive statistics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Discussion and conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 IMMATERIELL KAPITAL | INNHOLD 13 KAPITTEL 18 NÆRHET OG AVSTAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 – Spenningen mellom internasjonalisering og regional forankring i maritim industri Marte Fanneløb Giskeødegård og Bjørn Guvåg Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 Innovasjon og nærhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Endringer i sysselsettingsstrukturen i maritim sektor . . . . . . . . . . . . . . 339 Datagrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 Nærhet til problemdefinisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Innebærer de strukturelle endringene at langvarige bånd forvitrer? . . 343 Skaper endringene utfordringer for inkrementell innovasjon på gulvet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 KAPITTEL 19 KUNNSKAPSBYGGING OG BACKSHORING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Bella B. Nujen og Lise Lillebrygfjeld Halse Bakgrunn og problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Kobling til eksisterende forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 Backshoring og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358 Kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 Resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 Case A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 Case B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368 Case C . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 370 Diskusjon og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372 KAPITTEL 20 GLOBALISERING I REVERS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Hvorfor regionale bedrifter velger å ta tilbake produksjon Lise Lillebrygfjeld Halse og Bella Belerivana Nujen Bakgrunn og problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 Teoretisk bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386 Klyngene og internasjonalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 387 Diskusjon og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 FORFATTEROMTALER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. DOI: 10.18261/9788215031224-2018-01 Kapittel 1 I spenningsfeltet mellom det regionale og det internasjonale HEIDI HOGSET, DAG MAGNE BERGE OG KARL YNGVAR DALE Høgskulen i Molde, Vitskapeleg høgskule i logistikk SAMANDRAG «Globalisering» er definert som ein prosess som fører til auka integrering på tvers av landegrensar. Artiklane i denne antologien tematiserar korleis denne prosessen påverkar lokale og regionale tilhøve i Norge. Prosessen kan karakteriserast med omgrepet «glokalisering», som femnar at globalisering er ein prosess som skjer i interaksjon mellom globale og lokale prosessar. Bidraga representerar eit breitt fagleg mangfald. NØKKELORD Internasjonalisering | glokalisering | kommunikasjon | integrering | outsourcing ABSTRACT «Globalization» is defined as a process that leads to increased integration across national boundaries. The articles in this anthology focus on how this process influences local and regional conditions in Norway. The process can be characterized by the term «glocalization», which suggests that globalization is a process that occurs in interaction between global and local processes. The contributions represent a broad professional diversity. MERKNAD Forfattarane har ingen interessekonfliktar. HEIDI HOGSET, DAG MAGNE BERGE OG KARL YNGVAR DALE | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 16 INNLEIING Fjordantologien vert publisert som ein conference proceeding i kjølvatnet av den årlege Fjordkonferansen, som i 2017 vart arrangert for femte året på rad. Fjord- antologien 2018 er den sjette i rekkja, og byggjer på artiklar som vart presenterte på Fjordkonferansen i Loen tysdag 20. og onsdag 21. juni 2017, der det var samla kring 100 deltakarar. Tema for konferansen denne gongen var «det regionale i det internasjonale». Staden for konferansen kunne ikkje ha vore meir passande for dette temaet enn nettopp Loen, som i juni er prega av gjestar frå heile verda. Forskarane som kom for å delta på konferansen var ikkje like internasjonale som turistane, men deltakarlista bar bod om at forskarmiljøa på Nordvestlandet òg tek til å bli internasjonale. Og det er ikkje så rart; internasjonalisering har vore eit uttalt mål for universitets- og høgskulesektoren i Norge i mange år no. Det kjem mellom anna til uttrykk gjennom det store talet internasjonale studentar som kjem til norske høgre utdanningsinstitusjonar. Nokre av disse blir verande i Norge når dei er ferdige med utdanninga. Alle deltakarane på konferansen representerte for- skings- og utdanningsinstitusjonar på Vest- og Nordvestlandet, frå Bergen i sør til Molde i nord. I invitasjonen til Fjordkonferansen 2017 var det opna for ei brei tolking av temaet. Interesserte vart inviterte til å skrive om til dømes internasjonale politiske trendar i det regionale, internasjonale faglege trendar sin verknad på ulike fagom- råde, næringslivsstrategiar og -utfordingar i den internasjonale konkurransen, det grøne skiftet og det regionale perspektivet, og flyktningstraumen til Europa og regionane. Alle desse tolkingane kom att i innsendte manuskript, og dei fleste dukkar òg opp i artiklane som er komne med i antologien. MELLOM DET NÆRE OG DET FJERNE Bidraga til antologien tek på ulike vis opp tilhøvet mellom samfunnsmessige karaktertrekk (inkl. økonomiske og politiske) på ulike geografiske nivå. Implisitt fokuserast det på forholdet mellom det fjerne og det nære. Figur 1.1 illustrerer kor- leis ei introduksjonsbok om økonomisk geografi skil mellom nivåa arbeidsplass (eller meir generelt organisasjon), det lokale, det regionale, det nasjonale, det makroregionale (som Europa, Nord-Amerika) og det globale. Som det går fram av figuren vil ein region representere eit større område enn det lokale. Men dette er relative omgrep. Kva som kjenneteiknar og reknast som ein region/regionalt og lokalsamfunn/lokalt varierer særs. På det europeiske kon- tinentet vil ein region, som ein tysk delstat, økonomisk og i høve til folketal, stort sett vere på storleik med Noreg. Symptomatisk er det at MacKinnon og Cumbers KAPITTEL 1 I SPENNINGSFELTET MELLOM DET REGIONALE OG DET INTERNASJONALE 17 (2011) som døme på ein region nemner California – verdas sjette største økonomi, medan Silicon Valley nemnast som døme på eit lokalsamfunn. Om vi med Silicon Valley meiner den sørlege delen av San Fransisco Bay Area, snakkar vi om ei befolkning på opp mot 4 mill. innbyggarar. FIGUR 1.1 Nivå i geografisk analyse (henta frå MacKinnon & Cumbers, 2011) Men sjølv innan dei langt mindre tilhøva i Noreg er omgrepa flytande. Eit fylke som Møre og Romsdal reknast til dømes ofte som ein region, men det delast like- vel inn i tre (del-)regionar langs dei gamle fogderigrensene – Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre – som kvar einskild blir tillagt distinkte karaktertrekk (Bukve, Løseth, & Gammelsæter, 2004). Tidvis reknast fylket som ein del av ein større region – av og til Midt-Norge og av og til Vestlandet. Tilsvarande avgrensings- problem finn vi når det gjeld omgrepet lokalt eller lokalsamfunn (som mellom kommune og ei bygd i kommunen eller ein bydel). Omgrepet nasjon er ofte definert som ei gruppe menneske som har ein felles opplevd identitet, basert på kulturelle, religiøse, språklige og historiske band (Payne, 2013; Østerud, 2014). Ikkje minst i høve til omgrepet «internasjonalt» er nasjonsomgrepet i samfunnsvitskapelege samanhengar knytt til, og gjort identisk med, statsomgrepet. Det internasjonale vil følgeleg forståast som tilhøvet mellom Organisasjon (arbeidsplass) Translokale forbindelsar Internasjonale (transnasjonale/ supranasjonale) forbindelsar Makroregional (for eksempel Europa, Nord Amerika, Øst-Asia) Lokal (for eksempel kommune, by) Regional (for eksempel fylke) Global Nasjonal HEIDI HOGSET, DAG MAGNE BERGE OG KARL YNGVAR DALE | DET REGIONALE I DET INTERNASJONALE. FJORDANTOLOGIEN 2018 18 statar, og studiar av internasjonale tilhøve basert på denne forståinga er statssent- ristisk (Payne, 2013). Statar bidreg til å forme organisasjonsmessige, lokale og regionale tilhøve under det nasjonale nivået. Dei er også sentrale i etablering av prosessane i supra- nasjonale (som EU) og globale organisasjonar (som FN eller WTO). Internasjo- nalisering kan altså vere global og omfatte heile, eller nesten, heile kloden. Men som perspektiv rekna, skil internasjonalisering og globalisering lag. Sjølv om glo- baliseringsperspektivet anerkjenner statar som viktige aktørar i globaliseringspro- sessar, kanskje dei viktigaste, trekk dei også inn andre moment. For det første opnast det opp for at regionale/lokale tilhøve og aktørar er sentrale i samhandling. I dette perspektivet er ikkje staten/nasjonen einskapleg. Den rommar store regio- nale og lokale ulikheiter. Dette illustrerast i figur 1 ved klammen «translokale for- bindelsar». For det andre finst det transnasjonale aktørar som ikkje er offentlege, som til dømes Non Governmental Organizations (NGOar) og transnasjonale/mul- tinasjonale selskap. Omgrepet global eller globalisering opnar paradoksalt opp for ei tematisering av det lokale (Amin & Thrift, 1994; Eriksen, 2008; MacKinnon & Cumbers, 2011; Payne, 2013). På mange måtar representerer det ei fragmentering av staten som eining. Symptomatisk for dette er det når Porter påpeikar at i ein global økonomi ligg dei konkurransemessige fortrinna i stigande grad i lokale tilhøve (Porter, 1998) Det er verdt her å skilje mellom globalisering og globalitet. Steger (2003) held fram at «Globalisering refererer til eit fleirdimensjonalt sett av sosiale prosessar som skapar, formeirar, strekkjar og intensiverer verdsomspennande sosial gjensidig avhengnad og utvekslingar medan dei samtidig fostrar ei veksande vissheit i folk av eit djupare band mellom det nære og det fjerne» (vår omsetjing). Medan globalisering er ein prosess, er globalitet ein sosial tilstand, jamfør global økonomi med politisk, kulturell og miljømesseg avhengnad m.m. som gjer nove- rande landegrenser irrelevante. Med utgangspunkt i globalitet som ein idealtypisk tilstand, kan ein soleis spørje om kor langt globaliseringa som prosess er komen eller kan kome. Glokalisering er eit mykje nytta teoretisk omgrep som søker å femne at globalise- ring ikkje er ein lineær einvegsprosess mot det lokale, men skjer i ein interaksjon mellom globale og lokale prosessar. Globale straumdrag innan kultur, økonomi, hel- sevitskap, politikk og økologi med meir blir prega og transformert av dei lokale til- høva dei nedfeller seg i. Til dømes vil næringskulturar i den maritime klynga på