1/13 Pia Vinningland, Pia Charlotte Fredriksen, Steffen Zachariassen 26. november 2023 – Tenåringen vår er løpegutt. Han selger narkotika på hele Romerike rb.no /tenaringen-var-er-lopegutt-han-selger-narkotika-pa-hele-romerike/f/5-43-2141041 – Man faller mellom alle stoler og får ikke gjort noen ting, sier tenåringens mor til Romerikes Blad. I flere år har hun kjempet for å skaffe hjelp til sønnen, som i dag selger og bruker narkotika. Familien er ressurssterk, men sønnen er under 15 år og ønsker ikke hjelp. Gjentatte ganger har de vært i kontakt med politi, skole, barnevern, kommune, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og andre foreldre. Likevel får ikke familien hjelpen de mener er nødvendig. For hva kan egentlig politi, barnevern og kommune gjøre, når tenåringen ikke vil snakke? Og har de sterke nok virkemidler? (Saken fortsetter under bildet) FORTVILER: Romerikingen er bekymret for sønnens framtid. Foto: Lisbeth Lund Andresen Tenåringer under 15 år kan jo ikke straffes. Samtidig kan ingen tvinge denne gruppen til å snakke eller ta imot hjelp. 2/13 Barnevernet og kommunen må i slike saker ta tiden til hjelp og arbeide for at tenåringen selv skal ønske en endring. Politiet kan benytte forebyggende tiltak, men mener at de alle mangler gode nok tiltak. Familien oppfatter det som at ingen får gjort noe før sønnen er over kriminell lavalder, men da kan det være for sent å snu situasjonen. – Ungdommene forteller hverandre at politiet og barnevernet ikke er noe å frykte, at de ikke har makt og at unge kan gjøre som de vil fram til de fyller 15 år. Hvordan skal jeg klare å stoppe det slik at sønnen min ikke blir narkoman, eller i verste fall – drept, spør moren. En løpegutt Romerikes Blad har sett bilder, tekstmeldinger og saksdokumenter fra offentlige etater som bekrefter at den aktuelle tenåringen driver med bruk og salg av narkotika. Det hele startet med mindre kriminalitet. En dag kjente foreldrene en lukt de ikke hadde kjent før. Kort tid etter ble mistanken bekreftet: Sønnen både røyker og selger hasj. – Vi forsto at tenåringen vår er blitt løpegutt. Han selger til personer på hele Romerike. Salget foregår på sosiale medier. (Saken fortsetter under bildet) 3/13 SELGER PÅ SNAPCHAT: De siste årene har narkodealere etablert seg på Snapchat. Dette er ikke bilder fra den aktuelle tenåringen. Foto: Illustrasjon/Skjermdump Snapchat Politiet har de siste årene sett at stadig mer av narkotikasalget skjer digitalt, og at det er et voksende marked på eksempelvis Snapchat og Reddit, opplyser de til RB. Fikk narkogjeld Tenåringen har siden den gang blitt politianmeldt flere ganger, men sakene henlegges fordi han er under kriminell lavalder. En gang ble det tatt beslag i hasjen han hadde, og da fikk han narkogjeld. 4/13 – Han må tilbakebetale gjelda ved å gjøre nye kriminelle handlinger, ikke bare narkotikasalg, sies det. Derfor kvier vi oss for å kontakte politiet, sånn at han får ytterligere gjeld og blir værende i nettverkets klør lenger. – Så da står jeg her da og vet ikke hva jeg skal gjøre. (Saken fortsetter under bildet) MAKTESLØSHET: Som forelder føler man ofte på maktesløshet, ifølge moren. Foto: Lisbeth Lund Andresen – Svært bekymringsfullt 5/13 – Først og fremst har jeg stor forståelse for frustrasjonen og bekymringen til denne moren som opplever å ikke få den hjelpen hun trenger, sier leder av forebyggende politienhet i området familien bor i. Politilederen sier at de har flere virkemidler i verktøykassa selv i saker med så unge personer: – Politiet ser på det som svært bekymringsfullt at barn helt ned i 12–13-årsalderen blir rekruttert av eldre til å begå kriminelle handlinger på bakgrunn av at de er under den kriminelle lavalder og derfor ikke kan straffes. – Men dette betyr ikke at det er fritt fram likevel, da handlingene kan få konsekvenser i form av at politiet kan etterforske saken, samt vurdere inndragning av telefoner og oppholdsforbud som forebyggende tiltak. Videre vil det i alle tilfeller bli skrevet bekymringsmeldinger til barnevernet, og politiet kan innkalle barnet og foreldrene til en bekymringssamtale på politistasjonen. Blir ikke hørt Moren forteller at hun gjentatte ganger de siste årene har forsøkt å komme i dialog med politiet. – Jeg har ringt politiet og spurt hva jeg kan gjøre når jeg finner narkotika. Da har de sagt at det ikke er lov å ha store mengder narkotika, men at sønnen min får narkogjeld om de tar det videre. Jeg føler at jeg blir satt i en håpløs situasjon. (Saken fortsetter under bildet) 6/13 HÅPLØST: Den unge romerikingens mor opplever situasjonen som håpløs. Foto: Lisbeth Lund Andresen Hun har også bedt om bekymringssamtaler, men ikke blitt hørt, forteller hun. Politilederen erkjenner at de ikke alltid har kapasitet til å gjøre alt de ønsker. – Det er beklagelig at moren har opplevd at det har vært vanskelig å komme i kontakt med oss, men årsaken kan trolig knyttes til redusert bemanning, noe som igjen påvirker hva vi klarer å tilby innbyggerne våre av tiltak som eksempelvis bekymringssamtaler. (Saken fortsetter under bildet) 7/13 TILTAK: Politiet erkjenner at det mangler gode nok tiltak for målgruppen det er snakk om. Foto: Frederik Ringnes / NTB / illustrasjonsfoto RB har tidligere omtalt hvordan politiet på Romerike har måtte nedbemanne som følge av trange budsjetter. I år har det blitt 20 færre politiårsverk, mens det er ventet ytterligere 30- talls stillinger gjennom neste år. Med stadig dårligere økonomi, har det blitt betydelig færre dedikerte ansatte som jobber på de forebyggende avsnittene i Eidsvoll, Lillestrøm og Ullensaker. Lederen mener kommune, barnevern og politi samarbeider godt for å redusere antall barn og unge som rekrutteres inn i rus og kriminalitet. – Men vi mangler målrettede og gode nok tiltak for å kunne hjelpe denne målgruppen. Vi ønsker alle å fange opp og hjelpe de det er bekymringer rundt tidlig, men vi evner nok ikke det i så stor grad vi kunne ønske. 8/13 – Kan ta tid Når det er akutt, kan barnevernsvakten kobles på saken. De vil forsøke å snakke med tenåringen. Men dersom personen ikke vil snakke med dem, kan barnevernsvakten ikke tvinge vedkommende. – Når barn ikke vil snakke med oss, er vi nødt til å respektere det. Det sier seg selv at vi ikke får gjort så mye med vedkommende heller hvis de ikke vil. Men vi er kreative og har flere metoder og samtaleteknikker, noe som gjør at de ofte ønsker å prate med oss likevel. Det handler om å bygge en relasjon og tillit, men det kan ta tid, sier Kari Elisabeth Fjærli, leder for barnevernsvakten. (Saken fortsetter under bildet) VAKT: Kari Elisabeth Fjærli er leder for barnevernvakten, som er heldøgnsåpen alle dager i året. Foto: Lisbeth Lund Andresen Barnevernsvakten er barnevernets beredskapstjeneste på Romerike. De bistår i den akutte fasen, eksempelvis ved å gi råd, rykke ut og håndtere saker fram til neste virkedag når barnevernet kobles på. 9/13 – Skal samtykke At tenåringen ikke ønsker å snakke er også en brems for barnevernet. – Barnevernet kan gjøre ganske mye. Samtidig skal barn samtykke for at vi skal klare å skape endring, sier barnevernssjefen i kommunen hvor familien bor. Det betyr at når tenåringen selv ikke ønsker å snakke, må også barnevernet jobbe på andre måter. – Selv om barnet selv ikke vil ha hjelp, betyr ikke det at vi ikke gjør noe. Barnevernet har flere tiltak Dette er noen av tiltakene barnevernet kan iverksette i denne typen saker: Barnevernsvakta har et eget innsatsteam som følger familier tett over noen uker for å finne ut hvorfor ting skjer. Barnevernet kan bistå og gi familien råd om hvordan de kan håndtere situasjonen og ungdommen. Barnevernet kan forsøke å kontakte ungdommen på ulike måter. Barnevernet samarbeider med en rekke ulike instanser for å bygge et lag både rundt ungdommen og familien. Deriblant kan andre instanser fungere som brubyggere for å skape en relasjon til og motivere ungdommen til å selv ønske endring. Barnevernet kan benytte Multisystemisk Terapi (MST). Det er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen 12–18 år med alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere alvorlig regelbrytende/normbrytende atferd, eksempelvis kriminalitet eller rusmisbruk. Dette må ungdommen samtykke til selv. Barnevernet kan midlertidig plassere barnet. Det er svært strenge vilkår for dette tiltaket. 10/13 Flere kommuner på Romerike benytter samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). BTI bidrar til helhetlig og koordinert tidlig innsats, samordning og medvirkning, uten at det blir brudd i oppfølgningen. Denne hjelper kommunen å få en felles forståelse og kunnskap om hvordan ungdommene skal følges opp og hvilke instanser som skal kobles på. Barnevernssjefen er tydelig på at problemstillingen med unge personer som blir rekruttert som løpegutter, er en utfordring barnevernet landet rundt møter. Slike saker er krevende å jobbe med. – Mye av vårt arbeid går på å hjelpe foreldrene til å stå i situasjonen og å bygge laget rundt ungdommen og familien. Jeg skjønner at situasjonen er veldig frustrerende, og at man føler at man ikke får hjelp. Må skape tillit Barnevernssjefen snakker med Romerikes Blad sammen med kommunens koordinator for rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Fordi i sakene hvor ungdommer ikke samtykker til barnevernet, brukes politiet og flere av kommunens instanser – eksempelvis skole, utekontakt og fritidsklubb – for å skape tillit og en relasjon med ungdommene. – Det er ikke alltid så kult å snakke med barnevernet, men ungdommene vil kanskje snakke med en annen trygg voksen, som en lærer eller en ansatt på fritidsklubben, forklarer de sammen, og fortsetter: – Så vi må være tålmodige. Vi må få ungdommen til å selv ønske en endring, og det kan brubyggere motivere til. Det kan ta tid, men plutselig ønsker ungdommen å motta hjelp. – Har det gått for langt, når alt skal være samtykkebasert? 11/13 – Barn skal høres. Det handler om barnas rettssikkerhet. Barnevernstjenesten kan i alvorlige saker, ut fra hensynet til barnets beste og uten samtykke, iverksette tiltak. Hun mener tvang ikke er veien å gå, og begrunner det med at ungdommene antakelig ville fått et dårlig syn på hjelpeapparatet. Det kan føre til at personen mister tillit og oppsøker hjelp mye senere, mener barnevernssjefen. – Klarer ikke å fange opp alle Siden 2016 har ungdomskriminaliteten i de yngste aldersgruppene økt i hele landet. Den aktuelle kommunen har selv avdekket at de ikke er gode nok på å fange opp og sette inn tiltak mot ungdom som begår kriminalitet eller ruser seg. Nå jobber de for å bli bedre på å fange opp disse enda tidligere, til og med på barneskolen. – Slik det er i dag, klarer vi ikke å fange opp alle. Men vi jobber med å klare det, sier koordinatoren i kommunen, og fortsetter: – Denne økningen begynte å bli synlig i 2016. Nå er vi snart i 2024. Har det tatt altfor lang tid fra man så dette til det faktisk settes inn tiltak som kan hjelpe? – Det var flere prosesser i gang allerede før pandemien, men så kom pandemien og da stoppet mye, sier de. – Så er det slik at det tar utrolig lang tid fra regjeringa kommer med offentlige utredninger, som skal på høring, til kommunen får et oppdrag som sier hvordan vi skal løse noe. Det tar lang tid, men jeg tenker at man skal ikke forhaste seg heller. Det er likevel ikke sånn at det er stillstand fra 2016 og fram til nå, fordi i mellomtiden gjør man mye annet, legger de til. 12/13 – Svært få personer I løpet av årets første fire måneder hadde barnevernsvakten i overkant av 300 saker som involverer unge under 15 år. Kun en håndfull av dem handler om alvorlig rus- eller kriminalitetsproblematikk. – Noen ganger når medier skriver om tematikken, kan det fremstå som at du har skikkelig flaks hvis ungdommen din kommer seg gjennom oppveksten uten å bli veldig rusbelastet eller kriminell. Sånn er det altså ikke. Det er snakk om svært få personer i de alvorligste sakene våre, sier barnevernsvaktleder Kari Elisabeth Fjærli. Hun har 30 års erfaring fra arbeid med både rus og barnevern. Hun forteller at ungdom som har lyst til å eksperimentere, ikke alltid tenker på konsekvenser og ikke har den samme bremsen når noe er spennende. Noen vil også opponere mot foreldre. Fjærli er klar på at man vet en god del om hvem som er i fare for å få problematisk atferd. (Saken fortsetter under bildet) 13/13 LEDER: Barnevernsvakta, som ledes av Fjærli, betjener 11 av romerikskommunene. Foto: Lisbeth Lund Andresen – Det kan ofte være knyttet til sårbarhet, omsorgssituasjon, fattigdom og liten sosial kapital. Jeg tror vi har skapt mye utenforskap. Hvis man faller utenfor er man jo ganske lettrekruttert inn i noe som tilbyr fellesskap, muligheten til å tjene penger og å klatre i hierarkiet. Barnevaktlederen sammenligner dagens situasjon med hvordan det var på 90-tallet. Den gang ble det satt i gang flere tiltak, som ruskollektiv for ungdom, som fikk dempet noe av det, forteller hun. Samtidig understreker lederen at hun ikke er bekymret for dagens ungdom generelt. – På 2000-tallet gikk det lang tid mellom hver gang vi så en utagerende ungdom. Nå ser det ut til at vi kommer inn i en bølge igjen. Det kan hende at vi igjen trenger kompetanse til å jobbe med ungdom som ruser seg. I tillegg trengs psykiatrisk helsehjelp i større grad, mener hun.